Uken som gikk. Flyttet til England og litt til..

Hei alle sammen.

 

Det er endelig helg og denne uken har vært ganske lik alle andre uker for å være helt ærlig. Bortsett fra at på onsdagen fikk jeg min andre infusjon med Remsima. Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive om det og dele litt i går. Men siden det tyngste jeg klarte å løfte i går var et glass med drikke, så ble en pc og det å skulle prøve å skrive et ordentlig innlegg da helt umulig. Så derfor samler jeg opp alt i dette innlegget.

(Katten elsker blomster mer enn meg, burde kanskje kalt han for Ferdinan i stedet? hmm..)

Forrige søndag fikk jeg et speil av Morten, og jeg syntes det var kjempe søtt med godt lys rundt. (Se bildet over..) Ellers skjedde det lite både mandag og tirsdag.. Men fikk satt sammen 2 nattbord og ryddet litt her, så jeg er fornøyd. Onsdagen ble hele dagen dokumentert på snapchat (mcprinsessene). Det er en snapchat som vi er 7 jenter som har hver vår dag for å dokumentere at vi faktisk ikke bare ligger på soffaen fordi vi har lyst, men hva vi gjør og hva vi ikke får gjort. Vi deler rett og slett det ingen andre vil dele. Så hvis du eller noen du kjenner lurer på hva vi gjør så er dette en snapchat å anbefale. Og til dere som allerede følger den. Tusen takk<3

 

Men ja, de som ikke fulgte med på onsdag så var jeg på sykehuset og fikk min andre infusjon med Remsima. Jeg har ikke merket noen virkning enda, men det kan ta litt tid. Eneste jeg har merket (som nesten alle andre som har fått den) er at jeg ble sinnsykt sliten på kvelden og hele dagen etter også så sinnsykt kvalm… Forresten når jeg skriver sliten så mener jeg ikke trøtt så det hjelper og sove en time også er alt greit. Jeg mener SLITEN som i at jeg ikke klarer å stå på bena fordi de ikke fungerer, jeg orker ikke lage meg mat eller gå rundt i huset. Bare et glass med litt drikke kjennes ut som om det veier 20 kg… altså du klarer å løfte det, men du må virkelig ta i…  Hvis du aldri har opplevd det så skal du være glad for det.

 

Dette ser sikkert noen på som klaging, men da må jeg desverre si til deg at da har du ikke vært dårlig… Fordi dette er ikke klaging. Dette er er forklaring på hvordan jeg hadde det (igjen). Men jeg sitter å smiler nå som jeg skriver dette siden jeg vet både nå og der og da at det går over og det varer stort sett ikke så lenge, så jeg klager ikke.

 

Men nå skal jeg gå over til noe litt annet. Det står jo i overskriften “Flyttet til England” og dette må jeg bare skrive, fordi jeg syntes det er litt spesielt. Jeg sitter å venter på en pakke som ble sendt fra USA. Og dette bestilte jeg fredag 9.2.18, så i dag er det faktisk 2 uker siden. Forrige torsdag (15.2.18) fikk jeg E-post om at jeg måtte holde meg hjemme eller i nærheten av postkassen fordi de måtte ha en signatur fra meg når de leverte pakken. Og hvis de ikke trengte signatur skulle de gjemme pakken på et trygt sted. Haha! Ja, dette sto på engelsk. (Så ja.. det høres bedre ut på engelsk).

 

Pappa og broren min var her samme dagen og da nevnte jeg at jeg kanskje fikk pakke den dagen så vi fulgte med litt innimellom om vi så noe nede ved postkassen, men så ingen ting. Pappa gikk ned for å sjekke om jeg hadde fått noe, men det var ikke noe der. På mandag igjen gikk jeg inn for å sjekke hvor pakken min var og da sto det at den var levert og skrivet under av “buisness”. Også stod det en adresse der… Og tydligvis har jeg flyttet til Englang: 

Det er jo liksom ikke bare rett borti her heller da. Hahah!

Men den eposten med at pakken var fremme, var jo ikke FREMME-fremme, men fremme hos et lite sted som skulle sende pakken videre til oslo-fremme. Så sånn er det.. Sjekket igjen nå i skrivende stund hvor pakken er og den er i Oslo, så da får jeg den forhåpentligvis i løpet av neste uke. I hope!

 

 

 

 

Men nå skal jeg se litt serie også blogges vi plutselig. God helg!

 

 

 

 

M.Victoria S.

 

 

 

 

 

 

 #blogg #helg #fredag #helse #foto #hverdag

Ny uke, nye muligheter for nye utfordringer.

Hei alle sammen

 

Jeg vet man skal være positiv og få alle til å like en og leve et liv med masse smiling offentlig og gråting og hulking alene..neida.. joda.. Men noen ganger så er det lov å legge frem litt fakta og realitet også, men med en liten dæsj selv ironi. Fordi det jeg skal fortelle nå var helt jævlig i dag tidlig, men nå ler jeg litt av meg selv og skjønner ikke hvorfor jeg reagerer slik..

 

Okei, så det som skjedde i dag tidlig: Litt over klokka 9 lå jeg i sengen, sjekket mobilen, koste med katten, halvtrøtt, bustehue delux (Fletter med “vått” hår er fint å legge seg med, men er ikke like søtt nå som det var for 20 år siden. Hahah!) Men i hvertfall, dette var ikke noe utseende jeg ville møtt noen med. Men vet dere hva, det kommer en bil… Og jeg kommer meg opp av sengen tar på meg morgenkåpe og går mot utgangsdører. Mest fordi jeg trodde det var pappa som kom en tur, og jeg måtte låse opp døren.. Det var det ikke. Jeg så en oransje mann som gikk (mannen var ikke oransje, klærne var) bort fra verandaen. Vi har vindu i utgangsdøren, men du ser jo ikke klart gjennom det. Så jeg fikk da et lite panikk anfall og kroppen min handlet før hodet med å gå inn på soverommet igjen, krype under dyna og følge med ut mellom en liten glippe mellom gardinene. Da så jeg det at det var ikke bare en mann, det var tre… 

(Beklager, jeg elsker Stewie, men dette passet så bra)

 

Jeg så de gikk opp til en stolpe og tok frem hver sin motorsag og fjernet litt kvist… Da mannet jeg meg opp, tok på meg klær, (Jeg hørte en bil som snudde) satt opp håret mitt, vasket ansiktet mitt og gikk mot utgangsdøren, jeg sto og tok pusteøvelser sånn i tilfelle de skulle ringe på en gang til. Jeg sto helt stille og lagde ikke en lyd…  Mobilen min ringte og jeg holde på å svime av.. Jeg tror jeg aldri har vært så redd i hele mitt liv. Jeg tok mobilen, det var pappa. Jeg roet meg ned og snakket med han som vanlig. Jeg gikk inn på soverommet og sjekket vinduet sånn at de ikke hørte at jeg var der, men da hadde de dratt og jeg sitter inne og skremmer meg selv. (Hvorfor? vet ikke..) Og egentlig var det ikke farlig i det hele tatt, de skulle sikkert bare si ifra at de skulle bråke litt eller noe.. Jeg vet ikke. 

Så dette er en liten smakebit på hvordan sosial angst kan handle på en person som ikke vet helt hvordan en skal handle i sånne situasjoner man ikke vet at kommer… Nå har jeg veldig selv ironi når det gjelder hele hendelsen, men akkurat der og da så trodde jeg at jeg skulle svime av eller noe.. Og en annen ting.. selv om jeg vet nå at det ikke var farlig, så vet jeg 100% sikkert at det kommer til å skje mange ganger til. 

 

 

 

Nå har jeg fortalt dere denne historien fordi dette er litt av min hverdag og mange andre sin også. Kanskje du kjenner deg igjen? 

 

 

Håper dere får en god kveld videre også blogges vi i morgen!  

    

 

 

M.Victoria S.

 

 

 

#blogg #sosialangst #angst #bilder #hverdag #trening

Hva skjedde i helgen?

Helluu!

 

Håper dere har hatt en fin helg. Ville bar stikke innom en liten tur for å dele med dere hva jeg har gjort i helgen, det er ikke veldig spesielt, men jeg syntes jeg har vært så produktiv at jeg vil dele det. I hele dag og i går har jeg egentlig hatt sånn passe med energi. Ikke mye, ikke lite (Kun om kveldene) men bare på dagen. Så da har jeg brukt energien godt og fått gjort flere ting jeg “lenge” (Et par dager) å tenkt på å gjøre.

 

Den ene jeg har gjort er å montere 2 nattbord. Tok tilsammen rundt 4 timer da jeg ikke ville sitte igjen med skruer til overs når jeg var ferdig, så jeg var nøye. Pluss at jeg fikk god hjelp av katten.. Og ville ikke mangle noen skruer heller. Nå er det snakk om egentlig ganske enkle nattbord. Trenger ikke noe veldig dyrt eller tungt for å ha mobilen på om natten? Ikke jeg ihvertfall.

  Jeg har også tørket litt støv og ryddet litt i stuen og kjøkkenet. Det er så godt å få gjort, selv om det går bare noen minutter også ser det rotete ut.. (Det dumme med å ha lite hus. Se for deg en meter med benkeplass. Setter du ett glass og en en tallerken der så ser det rotete ut med en gang… Setter du en tallerken og et glass på 20 meter med benk så ser det ikke rotete ut i det hele tatt….) Jeg er av de som blir stresset hvis det er rotete rundt meg, fordi da sitter jeg å tenker på at jeg burde ha gjort det eller når jeg skal gjøre det.. Høres rart ut for de som ikke føler det samme. Men jeg må få med det at hvis det er rotet borte hos noen, det bryr jeg meg ikke om, så lenge det ikke er kjempe møkkete og lukter direkte vondt.. Da orker jeg ikke å være der, men rot går bra. (Det er ikke jeg som skal rydde det uansett. Haha!)

Den tredje tingen jeg har gjort i helgen var at jeg skulle steke ribbe i dag (for første gang), ribben gjør seg selv, men svoren, det er den som er problemet.. Den er ikke alltid like lett.. Men jeg klarte det og når man rett og slett nesten aldri gjør noe nytt så blir man jo kjempeglad og stolt av å få til noe. Men eg kan nesten vedde på at jeg ikke får det til neste gang. Men selvfølgelig må jeg jo prøve. Vi har igjen 2 små ribbebiter til så da kan jeg nok prøve flere ganger med å steke ribbe. Bare se på det her:   

Helt til slutt så bakte jeg boller, kanelsnurrer, rosinboller, 1 bolle med en Ferrero Rocher inni og en med leverpostei inni. Haha, ikke tro noen av oss skulle ha den siste der. Den ble tatt med hjem igjen til Loke (hunden til broderen og pappa.)

Hvis noen lurte:

Dette er Loke for 3 år siden og dette er et bilde av Loke sammen med katten i fjor:

Måtte bare legge ut litt om han da han ikke så ofte blir nevnt. Men både Loke og katten (Tutte) er en veldig stor hjelp når det gjelder blant annet sosial angst. Og som noen kjempe store stressballer/koseklumper. Bare gi de en kjempe god klem også glemmer du om alle utfordringer du har hatt eller snart skal ha. Noen flere som har opplevd dette? For dere som ikke forstår så høres dette sikkert helt idiotisk ut, men for meg så er det ren fakta.

kNå skal jeg slappe av resten av kvelden og planlegge uken litt også (tror jeg at) vi blogges i morgen.

 

 

Her er et bilde fra julen. Er det halen til Loke eller håret mitt? Hvem vet…

 

(Vet forresten heller ikke hvorfor hodet mitt er formet som en jordbær på dette bildet.. Så det må jeg le litt ha. Hahahah!!!)

 

 

 

 

M. Victoria S.

 

 

 

 

 

#blogg #foto #bilder #angst #sosialangst #baking #mat #helg #søndag

Min første gang i dag!

Hei!

Tenkte jeg skulle skrive litt om gårsdagen. Jeg fikk da min første infusjon med Remsima. Jeg skal fortelle mer detaljert på snapchat på onsdag (14.februar. mcprinsessene), men kan gå gjennom litt kapt nå. 

Pappa kjørte og var med meg i hele går, så hvis jeg skriver vi, må mener jeg han og meg. Vi reiste opp til Gjøvik og jeg gikk først inn 1 time før timen min for å ta blodprøver, når jeg hadde tatt prøvene jeg skulle ta reiste vi ned på CC-marten. For å handle litt og bruke opp tre kvarter. (Vi har hatt så mange timer med venting på sykehus, så kan vi unngå det så prøver vi det.)

Jeg hadde time kl. 11:30 til infusjon og kom inn dit jeg skulle sitte å få den litt over halv 12. Pappa ble med inn siden jeg ville ha han med inn når vi skulle snakke med legen. Etter nesten 40 minutter fikk vi snakke med legen (måtte gjøre det før vi fikk infusjonen.) 

Vi kom tilbake på rommet der jeg fikk veneflonen i armen. (Det tok litt tid da jeg var kald og ikke veldig godt synlige blodårer.) Så rundt kvart over 12 startet behandlingen. Jeg delte rommet med 2 hyggelige personer og Tv så tiden gikk overraskende fort. Pappa kom med boller og brus til meg også så jeg fikk i meg noe “mat” når jeg satt der. 

Behandlingen i seg selv gikk bra og som legen og pleieren sa så merker man ingen ting før 3-4 behandling. Altså de fleste som får bivirkninger får de ikke før tredje eller fjerde behandling.

Etter infusjonen koblet pleieren av den tomme posen og slangen så jeg kun satte igjen med veneflonen i armen. Den skulle jeg ha i armen en time til når jeg satt til observasjon. Etter en time dro pappa og jeg fra sykehuset og til matbutikk der pappa handlet inn middag som jeg bestemte (Haha #pappaslillejente #crohnsprinsesse).  

Når vi kom hjem til pappa ringte jeg Morten for å si at vi fikk middag hos pappa og det hadde ikke han noe i mot for å si det sånn. Haha! (Han elsker mat, og med mat mener jeg kjøtt og saus. Og det var det vi fikk hos pappa i går).

 

 

Hvis dere lurer på noe så er det bare å spørre. Så blogges vi kanskje i morgen. Ha en fin kveld videre! 

 

 

M. Victoria S. 

 

 

 

 

 #blogg #foto #blogger #helse #crohns #sykdom #remsima #behandling

 

   

 

08.02.2018

“Hei!

Håper dere har en god dag i dag. Jeg skal nå til sykehuset for å få min første dose med Infliximab. Jeg gleder meg fordi jeg håper det kommer til å hjelpe, men samtidig så gruer jeg meg siden jeg vet også at det ikke kan hjelpe.

Noen av dere som har gått på eller som går på Remsima-Infusjon? Den er jo ikke bare for Crohns Sykdom, så derfor jeg spør. Kanskje du har lyst til å dele erfaringer. 

Ta gjerne kontakt på facebook eller snapchat. Det hadde vært koselig å snakke med noen i samme båt, eller hvertfall nesten. Har du Crohns så er jo det et kjempe pluss, men trenger ikke. Følg gjerne mcprinsessene på snapchat, jeg skal snappe der i dag og onsdager fremover! Gleder meg!”

 

Dette skrev jeg i går men rakk ikke å dele den, da plutselig pappa var her for å hente meg. Men tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan jeg opplevde det i går, mine tanker og fortsettelsen. Så lager et nytt innlegg om det straks! 

 

 

M. Victoria S.    

Du er ikke alene!

Hei hei.

Tenkte bare jeg skulle stikke innom. Mest for å skrive til alle andre som også har sett god morgen Norge. Lene Alexandra var gjest der i dag for å snakke om sykdommen hennes. Den heter Ulcerøs Kolitt (U.C) og er både veldig lik og veldig ulik med Morbus Crohns (M.C). Derfor blir også U.C kalt lillesøsteren til M.C. Det er ikke fordi de med M.C blir hardere rammet alltid enn de med U.C, men fordi U.C får man kun i tykktarm og M.C kan man få i hele fordøyelsessystemet (Altså fra munnen til endetarmsåpning). 

Grunnen til at jeg vil si noe om dette i dag er fordi det er mye fremme i media for tiden, men ikke alle vet helt hva det er. Og det er mest fordi det er så Tabu−belagt tema. (Noe det ikke burde være!) OG fordi hver gang det er fremme i media så blir det snakket om som om det skulle ha vært en forkjølelse. Altså ikke ALLE får den av å stresse. Du må ha litt med enn stress i livet ditt for å få enten U.C eller M.C… Men selve årsaken til sykdommene vet ingen.

Men viktigere enn det, IKKE ALLE BLIR FRISKE ELLER FRISKERE AV KOSTHOLD OG TRENING!!!!! Jeg blir så oppgitt når folk sier det i media hele tiden. Altså ja, kanskje det funker for noen, men ikke skyv alle under samme kam.. Noen av oss kan ikke styre sykdommen med trening og kosthold! Og ikke si vi ikke har prøvd. Mange av oss har vært gjennom et smertehelvette, sykehus og leger som ikke tror en, arbeidsplasser, venner og familie uten forståelse. Mye av dette fordi de ute i media viser det frem som om alt er «bare litt vondt i magen». Den eneste gangen jeg nesten har blitt overrasket over hvor godt sykdommen faktisk kommer frem er den dokumentaren om «Crohnsprinsessen» som gikk på tv i fjor. Da fikk flere litt mer forståelse og fikk se et liv uten filter. Mange av oss lever jo det livet uten noe filter daglig.

 

Dokumentaren om Crohnsprinsessen ser du på Tv2 Sumo −> HER <−

 

En ting som Lene Alexandra sa, har jo jeg sagt fra jeg begynte å bli syk. Jeg har prøvd å si til meg selv at «Jeg er frisk!» i så mange år. Funket jo dessverre ikke for meg heller. Men det kjedeligste var vel mest det at uansett hvilken lege som du snakket med så sa de at det satt psykisk og du ble sendt til ny psykolog. Hos meg da, så fant de bare andre «småting», men ble aldri tatt seriøst uansett, og dette tror jeg er mest pga mediabilde og hvordan de har vist frem forskjellige sykdommer. For det gjelder ikke bare U.C og M.C. Mange andre sykdommer blir også fremstilt som noe hel enkelt fordi det er veldig tabu og snakke om. Og det er jo litt leit. (Eller ikke bare litt.. Vi må jo tåle å kunne snakke om hva kroppen gjør som er helt normalt, og for ikke å snakke om unormalt.. Uten å bli støtet og flaue)

 

Hvorfor ikke få noen frem, som faktisk ikke får fullført jobb eller skole, som faktisk MÅ endre hele livet sitt etter sykdommen sin? Eller noen som har gitt opp drømmene sine pga sykdom? Hvorfor kommer ikke disse frem? Har ikke de en stemme når det gjelder?

 

Ja, okei, nå skal jeg bare oppsummere litt til slutt så dere forstår min tankegang. Jeg unner ingen denne eller andre sykdommer og selvfølgelig er det alltid andre som har det verre, men når man skal frem i media med en sak som omhandler flere personer og som man ikke vet så mye om, så ikke sitt og si at trening og kosthold er medisin. Si det funket for DEG, men ikke alle andre. Men ikke noe negativt til Lene Alexandra, fordi hun skulle fortelle om seg selv. Men til alle som så på og tror alle har det sånn: Nei! Vi har det ikke likt alle sammen, vi er alle forskjellige!

 

 

 

Tusen takk for at du leste og beklager hvis det er noen skrivefeil!

 

 

Legger vet et bilde som viser hvordan det ser ut når man ikke blir tatt på alvor før du kollapser og legene endelig bestemmer seg for at jeg kanskje snakket sant og har gjort det i alle år. Jeg husker ikke at dette bilde ble tatt og jeg har blitt fortalt hva som skjedde hele den dagen, for jeg husker ikke annet enn noen minutter da vi satt å grillet. Men jeg var frisk. Så hvis du ikke blir tatt på alvor, eller ikke vet hva som er feil med deg, stå på ditt og ikke gi opp! Du er ikke alene!

 

 

M.Victoria S. 

 

 

        

#Helse #foto #psyk #blogg #UC #MC 

Gleder meg litt over middels til varme dager!

Hei, stikker bare innom en kjapp tur!

Nå som det er kaldt og jeg begynner å bli lei av å måke litt snø, børste bort litt snø av bilen, må starte opp bilen litt før man skal ut på noe, tykke, klumpete klær.. ja, rett og slett mye ekstra som man slipper til sommeren. Da er det lov til å drømme seg bort litt! Jeg drømmer om varmere dager som både har vært og som kommer.


Jeg gleder meg til å stå opp, ta på en litt for stor T-skjorte å gå ut i solen og spise frokost. Eller det å gå barbeint, i en lett kjole, uten noe under eller noe utenpå. Sene sommerkvelder med grilling, øl, musikk og venner. Jeg gleder meg til å vaske bilen uten at den kanskje fryser igjen. Haha! Jeg elsker sommer!

Så nå i det siste så har jeg skrevet ned forskjellige hoteller eller destinasjoner jeg kunne trengt meg å våkne opp på i morgen. Jeg er garantert ikke den eneste.. bare se på dette..

Å det hadde vært helt greit å våkne opp her i morgen. Men nå er det bare litt over 3 mnd til “sommeren” kommer, og det går fort hvis man ikke tenker så mye på det. Men frem til da skal jeg fortsette å drømme meg bort! 

 

Hvis du kunne dratt hvor som helst, hvor ville du dratt? Hvor lenge skulle du vært der og med hvem?

 

 

Håper dere får en fin dag videre! mmm

Nå skal jeg gå med søppel, hente posten, gjøre litt yoga, dusje og starte med middag. Noe dere skal gjøre i dag?

 

 

 

M. Victoria S.

 

 

#blogg #foto #naturfoto #natur #ferie #februar