Perfekt nok?

For meg selv blir jeg aldri perfekt, jeg har dager da jeg misliker alt med meg selv, og dager jeg er fornøyd med ett eller annet.. Jeg har brukt alt for mye penger på utseende mitt, og ingen ting av det syntes nå, ja litt hårfarge og noen vippe-extensions er jo igjen, men ellers ingen ting, man ser ikke på meg at jeg hele tiden betaler litt her og litt der for å se bedre ut eller for å føle meg bedre, men allikevel gjør jeg det. Litt her og litt der, bare for å se litt bedre ut, eller føle meg litt bedre.. Men hva er vitsen tenker jeg ofte? Skal det være så dyrt å være en kvinne i dagens samfunn? Om man er hjemmeværende eller om man er ute i arbeid?… 

 

Hvorfor bryr vi oss såå mye om vårt eget utseende når ingen andre tenker over det? Ja de ser på deg et sekund på butikken, men du er bare en liten detalj i bakgrunnen til noens hverdag.. Så klart skal alle få lov til å sminke seg så mye eller lite de bare vil, jeg må ha på meg masken min når jeg skal ut døren. Ellers føler jeg meg naken og blottlagt. Jeg trenger ikke mye en gang, bare noe på brynene og litt vipper mine så er jeg klar for å møte verden. (Hvis jeg har tatt sol regelmessig, farget øyebrynene og satt på vipper så trenger jeg ikke masken min i det hele tatt, ja jeg jukser kanskje litt, men jeg ser i det minste ut som meg selv både før og etter et bad/en dusj. haha!)

 

Men nå må jeg gå å legge meg, klokken er alt 06:11. Håper dere får en strålende dag alle sammen 🙂

 

 

M. Victoria S.

 

 

#blogg #hverdag #tirsdag #sommer #natur #foto #helse

Hvem er du?

Jeg har hele tiden prøvd så hardt på å være som noen andre, så mye at jeg ikke vet hvem jeg er selv. 
Hvem er jeg? Psykologen din? Sjåføren din? Hun dum-snille som betaler for å få venner?

Ja, det er meg.. jeg er hun du snakker med når du trenger å få snakket ut.. jeg er hun som kan kjøre deg hit og dit selv om jeg ikke skal de stedene.. jeg er hun som ikke tør å si nei når du spør om jeg kan “legge ut”, men aldri får igjen. Gang på gang.. jeg er hun som aldri har noen å snakke med hvis jeg trenger noen, hun som er syk både fysisk og psykisk, men ingen ser det… hun som aldri møter opp med mindre hun er invitert minst 2 ganger.. hun ingen egentlig legger merke til.. men det er der hun selv har valgt å være, ikke sant? Hvis noen hadde spurt deg om du viste hvem jeg var eller hvem jeg er, hva hadde du svart? Jeg hadde svart: vet ikke..

jeg vet hvem jeg var før, da var jeg hun stille jenta som ingen ville være i nærheten av, de som nærmet seg meg ble som meg? Ikke vet jeg.. før dette var jeg hun snille lille lubbene jenta som alltid var blid og stilte opp for alle, uansett hvem. Men klagde aldri.. alt var perfekt..

ungdomsskolen ødela meg, fra innerst til ytterst.. Man skal ikke bli syk av å gå på skolen, men det ble jeg.. og jeg vet jeg ikke er alene om dette. Det er mange av dere sikkert som ble eller vet om noen som ble mobbet, hver dag 24 timer i døgnet. Alt ifra skolen til mobilen til nettet til posten, uansett hvor man snur seg så er det rundt deg.. jeg skal ikke bli helt “13 reasons why”, men jeg kunne ønske at barn, unge, voksne og eldre kunne bli snillere med hverandre..


 

En liten kommentar kan skade myyye mer enn det du tror, du kjenner ikke personen du mobber i det hele tatt, ingen kjenner noen.. Jeg kjenner ikke meg selv en gang, hvordan kan du kjenne h*n du begynte i klasse med eller i samme jobb som for 2 år siden? Har du en kommentar som kan være litt stygg? La være. Gi heller et ekte kompliment. Vær så snill, vi lever kun et liv som er for kort til å gå hver dag å grue oss til i morgen, eller være alene og dytte vekk folk fordi du er redd.

Vi burde alle rette opp ryggen, se frem til neste dag, glede oss til det vi skal gjøre ikke hvem vi skal møte. Vi må slutte å være redde, og vi må slutte (å prøve) å være tøffe på andres bekostning..

Prøv en dag smil til alle som du møter, vær positiv og grei, liker du ikke utseende til den du snakker med? Samme det! Du kan ikke gå rundt å dømme folk for utseende, religion, klærne, skoene, yrket, bilen, familien ect. H*n kan være verdens snilleste, morsommeste, trofaste person noen sinne, og det vennskapet eller forholdet vil du ofre fordi du er så selvgod og tror du er perfekt.. det blir for dumt.. ingen er perfekte, uansett hva reklamer og kvinnemagasiner sier til deg, så hvorfor ikke starte med å se lysere på livet eller i hvert fall virke mer positiv?

Hvis du ikke har lagt merke til det så har alle bagasje, alle har noe negativt i livet, mange har opplevd mye mer enn det som syntes på utsiden. (Eller hva de skriver på bloggen sin, haha) Jeg vet ikke hvor mange som kommer til å lese dette, men jeg håper de som har lest dette at de forstår hva jeg mener og, ja vi kan alle bli litt flinkere til å være snille mot andre, ha en mer positiv holdning, ta mer vare på hverandre..

Og tenk litt på hvem er du? Er du en hyggelig person? Vet du i det hele tatt hvem du selv er?.. Det gjør ikke jeg.. men det gjør ikke noe så lenge jeg oppfører meg, stiller opp for dem som trenger meg, har manerer og smiler til alle imens jeg prøver å finne ut hvem jeg er, hvor og hva jeg skal i livet mitt og selvfølgelig ikke sårer noen på vegen dit..

Jeg hadde aldri klart å ha samvittighet til å vite det at jeg har mobbet noen så mye at den personen har tatt skade av det.. hvordan i alle dager klarer folk det? 
Faktisk så ba en av de værste mobberne meg om tilgivelse for “ertingen han drev med” 5 år etter ungdomsskolen, det hjalp ikke mye for min del.. Da hadde skaden skjedd, men selv om det ikke hjalp så satte jeg pris på det.. At han husket det, at han innså feilen selv.. skjønner fortsatt ikke hvorfor han sa unnskyld .. (1/68 mobbere, “shjekk”, bare 67 igjen.. tviler)

Beklager langt innlegg og skrivefeil i teksten, men håper å ha åpnet øynene og tankene til i hvert fall noen:) vi blir ikke kvitt mobbing, men vi kan alle bli bedre, så hjelper det mye.. Takk for at du leste.!

 

 

 

M. victoria S.

 

 

 

 

#blogg #hverdag #mandag #natur #side2 #mobbing #familie #venner