M. Victoria`s Secret.

Kveldene bruker jeg til å tenke. Akkuratt som at noen skrur av lyset i rommet, men på i hjernen min. Jeg begynner å tenke på enkle ting som om hvor heldig jeg er som har den familien jeg har, og om hvordan jeg overlever hver dag.. Men etterhvert kommer de store tankene…Som hva hvis jeg hadde tenkt mer med den logiske hjernedelen min for 7 år siden, istedet for den “redde” hjernedelen min. Hva hvis jeg hadde fulgt den delen av hjernen som visste at bare jeg kom meg gjennom  noen år til med mobbing, så kunne jeg hatt en fremtid..Da hadde jeg gått studiespesialisering, jeg hadde fokusert med hjernen..Ikke hjertet. Jeg hadde fått den fremtiden jeg vil ha, men ikke kjenner. Kanskje hvis jeg ikke hadde brydd meg så mye om hva andre syntes om meg, sa om meg, sa til meg.. Så hadde jeg kanskje vært frisk i dag…

Men så begynner jeg å tenke.. Vil jeg ha et liv der jeg ikke vet om jeg vil det jeg gjør, istedet for å være syk, men ha de samme drømmene? Jeg ligger her i kveld/natt med de samme drømmene og ønskene. Jeg ønsker å ha en hverdag der jeg slipper å drønne om å kunne spise mat uten å ødelegge resten av dagen. Om å kunne gå en tur, uten å angre hele uken etter, om å kunne jobbe… Jobbe… Jeg VIL jobbe.. Hvem kan med hånden på hjerte at de gleder seg til å kunne gå på jobb hver eneste dag? Noen dager er hardere enn andre? Ikke sant? Sånn er det for oss kronikere også.. Vi er heldige vi også.. Sånn som jeg, jeg er heldig.. Av 30 dager i mnd. så kan jeg leve “normalt” 2-4 dager.. Det er de beste dagene. Jeg kan stå opp selv, jeg kan lage min egen frokost, jeg kan gå en liten tur, jeg kan selv huske å ta mine daglige medisiner, jeg kan sette inn i oppvaskemaskinen.. alene, uten pauser! Jeg er kjempe takknemlig for de få dagene.. Jeg er det.. Men dem som virkelig trenger en takk er pappa, han er min hverdagshelt.. Hver jævela dag…

Jeg blir ofte spurt hva jeg jobber med, av kjente og ukjente.. Er det lov å si min egen helse da? Jeg jobber jo mot den konstant. Enten det er smerter, hukomelsen eller tanker..

 

Men en annen ting kroppen min har lært meg er å ikke gi opp. Selv om ting går imot meg hver dag så kan jeg ikke gi opp.. Jeg kan fortsatt begynne “på nytt”. En helt ny start. Fra i dag.. Eller morgen da, orker ikke i dag HAHA!   

 

Dette er mine tanker som jeg skeiv ned i går kveld/natt.. Noen mener sikkert nå at dette er rotete og kjedelig å leste, men takk for at du leste dette uansett. Håper noe av dette ga noe form for mening. Ha fortsatt en fin dag.

Sooo, this is my secret life.. My MVictoria`s Secret life Haha.

 

 

M. Victoria S.

 

 

#blogg #hverdag helse #mat #torsdag