Mobbing, og mye annet om meg

Jeg sitter her nå og leser et blogg innlegg om ei jente som har blitt mobbet, og utviklet sosial angst. Noe som frustrerer noe inni meg, det er ikke greit å mobbe, og uansett hva folk gjør kommer det alltid til å finnes mobbere, og offre. Så jeg har tengt lenge på dette innlegget og endelig bestemt meg for å dele min historie, så kansje folk rundt meg forstår litt bedre hvorfor jeg aldri kommer til å være festens midtpungt. 

Jeg skal ikke ta igjen på de som mobbet meg, jeg skal nå takke dem. Tusen takk, dere gjorde meg til den jeg er i dag, og jeg har blitt sterkere psykisk av dere!

Allt begynte på barnskolen, da jeg mistet bestevenn etter bestevenn på grunn av flytting. De flyttet og jeg satt igjen uten noen.. Jeg hadde ei venninne i igjennom barneskolen, noe som hjalp meg gjennom barneskolen. Alene, redd, ung og uviten. satt jeg der dag etter dag og ventet på å komme hjem. Vi to klarte oss greit, men ble splittet i forskjellige klasser på ungdomsskolen. Der var vi mange flere, og jeg følte meg enda mer alene, enn jeg viste gikk ann, det var da den værste mobbinga startet for fullt, både på skolen, og etter skolen. Jeg ble utestengt av både elever og lærere som ikke hjalp til når jeg trengte det. 

Jeg ble så stengt inne i meg selv at jeg klarte ikke lese høyt, noe alle måtte. Jeg klarte ikke å holde foredrag, noe alle måtte. Klarte ikke gå ut i friminuttene, noe alle måtte, klarte ikke spise mat, mest fordi jeg hadde så mye matrester, tyggis, drikke og søppel på meg. Jeg var søppeldunken til hele klassen. Jeg prøvde virkelig å skaffe meg venner, men uansett hvem jeg prøvde å snakke med så ble jeg bare trykket mer og mer ned i meg selv og bokstavlig talt søppel og stygge ord.

For ei “lita” jente som meg på den tiden slet jeg veldig mye, jeg hadde ingen jeg kunne snakke med, jeg var helt alene, og valgte å ikke snakke med noen om det, da jeg trodde det ville bli værre. Noe som det også ble, den ene gangen jeg sa ifra. Fortalte allt til mine foreldre først, de forstod ikke først, men etter å ha sett karakterene mine skjønnte de det fort. Jeg hadde ikke karakter i de muntlige fagene, men 3’ere, 4’ere og 5’ere i de skriftlige fagene. Jeg kunne jo det de andre drev med, men jeg nektet å gjøre noe muntlig. 

Jeg husker blandt annet en gang når jeg MÅTTE holde foredrag foran hele klassen, det var mitt værste mareritt, jeg stod der, gråt og prøvde virkelig, jeg løp ut til slutt når hele klassen lo, og læreren min sa jeg måtte skjerpe meg… Dan dagen løp jeg helt hjem, satte meg på rommet mitt og bare gråt, hele dage, kvelden og natten. Dagen etter var jeg “syk” så måtte bli hjemme. Det samme dagen etter. Jeg gikk faktisk så langt som å lyve til foreldrene mine og sa jeg var syk, kun for å slippe å dra på skolen.

“hu stille jenta”, “gutte jenta”, “hvorfor ble du født?”, “Feita!”, “Faen du er tjukk ass!”, “du kommer aldri til å få en fremtid”, “Du er så stygg at du burde ikke levd på denne planeten!” Dette er bare en lite brøkdel av alle komentarene jeg fikk hver eneste dag.Både når jeg var på skolen, på meldinger, når jeg støtte på noen fra skolen på fritiden. Jeg låste meg inne til slutt og fikk et enormt stort fravær på ungdomsskolen. 


(Her er et bilde av meg fra ungdomsskolen. Jeg spiste ikke, bare trente, Gikk ned fra 68 kg til 52 kg på litt over en mnd. Men følte meg fortsatt “feit”, siden ALLE rundt meg på skolen sa jeg var det…)

Med kun ei venninne som jeg aldri fikk se i skoletiden og de rundt meg som ikke forstod meg, eller alle de som gjorde hverdagen min vansklig, Tusen takk, dere fikk meg til å slutte å spise, og kun trene, hver dag.. Helt til jeg ble kjempe syk, Tåler nesten ikke noe mat, den dag i dag. IKKE sterk mat, salt mat, for søt mat, for mye mat… Jeg tåler ingen ting fysisk, kan stå med hendene over hodet i maks 30 sekunder, står jeg lenger svimer jeg av. Jeg tåler ikke melk, ikke mel, ikke kylling, ET KJEDELIG LIV når man elsker å lage mat, og har lyst til å få en jobb der jeg kan gjøre mitt beste og vise hva jeg er god for. Noe som ikke er lett da jeg må sette meg ned OFTE, ikke får spist “normal” mat, Jeg får tilskudd av stoffskifte, jern, B12… Osv… JEg har gått på MANGE, MANGE undersøkelser, men uansett hva de finner jeg ut, så blir jeg bare svakere og svakere psykisk… Jeg får kun negative beskjeder, HVER ENESTE GANG jeg er til undersøkelse eller hos fastlege. 

Men ser jeg syk ut??? NEI! Noe som er både positivt og negativt, Jeg vil ikke se syk ut, men da blir jeg veldig fort dømt, Er jeg frisk så kan jeg jobbe! Men jeg er ikke frisk……. Beklager til dere som måtte lese dette, grunnen til at jeg skriver dette er ikke for å få oppmerksomhet. Jeg vil dere som mobber, å se på dette som en lærepenge… Dere kan faktisk ødlegge HELE fremtiden til den personene dere ødelegger i dag…

 

TENK FOR DERE SNAKKER!!!

TENK FØR DERE DØMMER ANDRE!!!

 

 

 

M.Victoria 

September, snart jul?

I dag er det 108 dager til julaften, det høres lenge ut, men går utrolig fort. Det er mye forbredelser før jul (ihvertfall her). Det er julegaver, adventskalender, kjøpe inn hvis det er noe pynt eller lys vi mangler. Har tengt til å lage pakkekalender til EN i år (kan ikke skrive hvem, siden han kan lese det her:P haha) Man da må jeg finne 24 gaver som ikke koster sykt mye, som han trenger og som han kommer til å like. Fant et bilde her om dagen og likte det så godt at jeg bestemte med og  sette av penger til å lage en slik pakke kalender til noen som trenger det. 

I ihvertfall jeg likte denne ideen god og hvis man begynner på den tidlig så er det lettere og få fullført hele pakke kalenderen også 🙂

Begynner jeg nå så trenger jeg bare kjøpe 1 gave i uka, Noe jeg sparer mer penger på enn å kjøpe alle 24 i slutten av november, samtidig som gaver skal kjøpes inn…

Du trenger ikke kjøpe alt heller, noen vil ha hjemmelagde ting også, hvis du skal gi gave til mormor, bestemor, bestefar osv. så setter de mer pris på noe hvemmelaget av barnebarn, enn noe de kan kjøpe selv.. 

 

Men nok om jul nå, ha det i tankene deres bare. 

Nå skal jeg reise å hjelpe pappa med å male litt mer av huset hans.

 

Så vi blogges 🙂

 

M. Victoria S.

 

Kose søndag

Hei alle kjære lesere!

Det er godt å være tilbake på bloggen, jeg har lovet dere mange ganger å bli flinkere til å blogge, så skal jo selvfølgelig prøve så godt jeg bare kan.

I dag skal jeg ha kose søndag, med film, LITT godteri, cappuccino, myke tepper og puter i sofaen, og middag hos pappa senere. Vi er nemlig bedt til pappa på reinsdyrstek i dag, så da må jeg smake på noe jeg aldri har smakt før (tror jeg). Jeg vet Morten gleder seg ihvertfall. Det kommer uansett til å bli koselig. Kan legge ut bilde etterpå.

Hva skal dere gjøre i dag? 🙂


Kjole/lang genser er fra cuubus, den er utrolig god å ha på seg nå som det begynner å bli høst, og kaldere i været.

 


Neglene mine nå, hjemme manikyr funker når det ikke er så mye annet å finne på:) 

Vet de ikke er perfekte, men som sagt så er de hjemmelaget.

 

Kos der masse i dag:)

 

Klem fra

 

M. Victoria 

Naken!

Naken! Det kan bety så mye, vi sier at vi kler av oss sminken, og uten føler vi oss nakne. Men mest av alt handler nakenhet om å kle av seg alle klærne og rett og slett være nakne. Det kan også føle nakent i et hus med lite møbler, veldig åpent eller bare å ta vekk gardinene. Det syntes jeg ihvertfall da. 

Men jeg skal ikke sitte her og skrive om hvor nakent alt kan være. Jeg skal selvsagt skrive litt om nakenhet og kropp. Og hvordan forskjellige land og steder ser på den ideelle kroppen. Satt og lest litt på nettet og det viser seg at det finnes ikke EN perfekt kroppsfasong, men de fleste land ser forskjellig på det. Men uansett så finnes det ikke EN perfekt kropp som man må ha, for å være perfekt i hele verden.. Skjønner dere? Og gutter og jenter ser også forskjellig på dette med den perfekte jentekroppen. 

Her er hvordan jenter ser den perfekte kroppen, og hvordan gutter ser den:

Selv om jeg ikke er helt enig, så er det dette bilde som sier mer enn de fleste ord…

Er du enig? 

Legger ved et annet bilde jeg fant, det er bilde av en jente som er redigert etter hva 10 forskjellige land forklarer som den perfekte kroppen. Så her ser dere at det er ikke EN ideell kropp, men MANGE! Det finnes ingen som er perfekt, ikke i sine egne øyne, eller andres. 

Så uansett hvordan du ser ut så er du UANSETT perfekt i noens øyne. UANSETT!

 

Lik deg selv uansett hvordan øyefarge du har, Hårlengde du har, hårfarge, kroppsfasong, brunfarge… Osv.

 

DU er PERFEKT! 

 

Husk på det, det er viktig!

 

 

Klem fra

 

M. Victoria